Tenk deg den som fyller ut energioppfølgingen for et sykehjem. En gang i måneden åpner hun eller han en eksport fra driftskontrollanlegget, kopierer målerne inn i et regneark og sender summene videre. Hvis en måler døde i mars, eller begynte å telle i wattimer i stedet for kilowattimer, sier ikke regnearket fra. Summene går videre, og neste års budsjett bygger på dem.
Ekte bygg, åpne data
To norske forskningsprosjekter har publisert målerne fra offentlige bygg under en åpen lisens (CC BY 4.0). COFACTOR Drammen (SINTEF) har fire år med energi per time fra 45 kommunale bygg i Drammen: skoler, barnehager, sykehjem og kontorbygg. COLLECTiEF har to og et halvt år fra sju offentlige bygg i Ålesund-området, blant dem omsorgssentre og helsesentre. Begge har hovedmålere og undermålere. Punktnavnene i begge er utgivernes egne ryddige navn, ikke de rå navnene fra et driftskontrollanlegg, så vi brukte dataene til å prøve målerne, ikke til å prøve navnelesing.
Død, frosset, omskalert eller byttet om
92,8 % av innplantede målerfeil funnetmed 3,4 % falske flagg per måleruke, mot 72,8 % med 27,5 % for faste alarmgrenser
Vi holdt målerne fra 40 bygg utenfor før vi skrev sjekkene, og skrev ned beståttgrensene først. Så plantet vi 1 812 feil i kopier av dataene: en måler som stopper, viser null, fryser, hopper tusen ganger opp eller ned, eller bytter kolonne med en annen måler. Auge vurderer hver måler mot dens egne fire foregående uker. Vi sammenlignet med faste grenser av den typen et driftskontrollanlegg har: et døgn uten endring, et døgn uten verdier, en måling over 1 000 kWh i timen.
I dette forsøket fanget de faste grensene alle målerne som stoppet eller frøs. De slår også ut på en elkjel som står av hele sommeren, og på solceller om natten: 28 % av vanlige måleruker fikk et flagg. Når en måler vurderes mot sin egen historikk, blir den ikke kalt død bare fordi den står av om sommeren, slik den pleier. Auge fant 77 % av kolonnene som var byttet om, mot 25 %, og 91 % av målerne som plutselig viste tusen ganger for lite, mot 3 %. Dommen ble bekreftet (SUPPORTED).
Går undermålerne opp?
I 17 av de 17 byggene med undermålere som ble holdt utenfor, holder undermålerne seg til sammen under hovedmåleren i minst 95 % av timene. Det er sjekken man trenger før man stoler på en oversikt over hvor energien gikk.
Den viser også hva som ikke ligger på noen undermåler. I COLLECTiEF-bygg B04, et omsorgssenter, står de fire etasjemålerne for 33 % av energien på hovedmåleren; resten ligger ikke på noen etasjemåler. En av de fire, kjellermåleren, viste null i hele perioden, fra september 2022 til april 2025.
En varmepumpe som leverte for mye
17 måneder med 107 til 286 gangerså mye varme som varmepumpen på et sykehjem så ut til å levere per kilowattime strøm, fra januar 2018 til mai 2019
Bygg 6412 i COFACTOR-dataene er et sykehjem. En varmepumpe leverer typisk to til fem ganger strømmen den bruker som varme; målerne på denne sier 107 til 286 ganger, måned etter måned, fram til mai 2019. Etter det viser den rundt 2,5. Den mest sannsynlige forklaringen er en enhet: varme talt i wattimer og rapportert som kilowattimer. En sjekk uke for uke ser det ikke, fordi måleren var feil fra første uke. Å sammenligne varme ut med strøm inn, måned for måned, viser det med en gang. Dette er et funn en person bør sjekke, ikke et faktum: vi kjenner ikke bygget, og den som publiserte dataene, kan vite hvorfor.
En måned med hull
Når en måler mangler en uke, blir summen i et regneark rundt 23 % for lav for måneden. Å fylle de manglende timene etter målerens eget ukemønster traff innenfor 5 % ni av ti ganger, når inntil en uke manglet. Å skalere måneden opp etter andelen som var målt, gjorde det nesten like bra; forskjellen mellom de to er liten. Når to uker manglet, bommet den verste tidelen med 16 % eller mer, så Auge lar en slik måned stå tom og sier hvorfor, og merker hver utfylt måned som et anslag.
Der det ikke virket
Å finne målertreet ut fra målingene virket ikke. På ADRENALIN, et sett med undermålte bygg og eiernes egne målertegninger, prøvde vi å finne ut hvilken undermåler som ligger under hvilken, bare fra målingene. En regel som legger hver undermåler rett under hovedmåleren, traff i 86 % av tilfellene; vår traff i 29 %. Dommen ble falsifisert (FALSIFIED). Derfor tar Auge treet fra en tegning eller byggets egen modell, og bruker målingene til å sjekke det.
Det samme forsøket lærte oss noe om eksporter: 23 av de 100 seriene som var merket som løpende totaler, var ikke løpende totaler. De steg og falt fra time til time. En merkelapp er en påstand, og den må sjekkes som alt annet.
Å lese rå punktnavn virker der Auge svarer, og den svarer på under halvparten. På et åpent sett med navn fra byggautomasjon, for et bygg den ikke hadde sett, tok Auge feil på 7,6 % av navnene den leste, og leste 42 % av dem; en ordliste lært fra et annet bygg tok feil på 73 % av navnene den svarte på. Lyskurser som er oppkalt etter rommet sitt, sier ikke hva de måler, og da spør Auge en person i stedet for å gjette. Men avslagene falt ikke på de vanskeligste navnene, slik vi hadde skrevet ned at de skulle: ordlista hadde rett på 27 % av navnene Auge avslo, og på 4 % av dem den leste. Dommen ble delvis bekreftet (PARTIAL).
Hva det gir den som er på vakt
I konsollen har et bygg nå en fane som heter Målere og energi: målertreet med om hvert nivå går opp, et flagg på hver måler som ser ut til å være død, frosset, omskalert eller byttet om, varmepumper der varme og strøm ikke stemmer, og energien per måned per energibærer, målt, anslått eller tom, klar for Excel. Før summene går inn i rapporten, kan den som fyller den ut, se hvilke målere som bør sjekkes først.
Hva dette ikke viser ennå: feilene ble plantet i kopier av ekte data, og ekte feil er mer uryddige. To av de sju COLLECTiEF-byggene ble ikke lest i det hele tatt, fordi tidskolonnen deres er skrevet med dagen først; forsøket gikk på de førti som ble lest. Ingenting her er fra et sykehus, og de åpne sykehusdataene vi fant, var ikke nok til å prøve det.