Hva tagnavnene i SCADA betyr, og hvordan du leser dem

Slik leser du en tagg som 31TT0231.PV eller P1_PIT01: ISA-5.1-bokstavene, sløyfenummer, PV og SP, KKS- og NORSOK-koder, og hvorfor standarden aldri er nok.

Slik leser du et tagnavn.

Bokstavene, tallene og endelsen i et navn som 31TT0231.PV, standardene bak dem, og hvorfor standarden aldri er hele historien.

Hver måling i et anlegg har et navn. 31TT0231.PV. P1_PIT01. RoomA:Sensor__CO2. For ingeniøren som valgte det, sier navnet alt. For alle andre, også all programvare som skal bruke det, er det en kode. Slik leser du et, og derfor er det aldri helt nok å lese det.

Bokstavene: hva som måles, og hva instrumentet gjør

De fleste prosessanlegg følger bokstavkoden i standarden ISA-5.1. Første bokstav sier hva som måles. Bokstavene etter sier hva instrumentet gjør med det.

Første bokstavMålerBokstavene etterGjør
TtemperaturIviser verdien
PtrykkTsender den videre
FstrømningCregulerer
LnivåVer en ventil
Aanalyse (oksygen, pH, CO2 …)Agir alarm
ShastighetH / Lhøy / lav
ZposisjonSer en bryter

Så PIT er en trykktransmitter som også viser verdien, FCV en reguleringsventil for strømning, LIT en nivåtransmitter og TIC en temperaturregulator. P1_PIT01, fra et åpent testanlegg i Sør-Korea, er trykktransmitter 01 i prosess 1.

Tallene, og endelsen

Rundt bokstavene står tall. Et vanlig mønster har området først og sløyfenummeret etter: i 31TT0231 er det område 31, temperaturtransmitter, sløyfe 0231. Instrumenter som jobber sammen i én reguleringssløyfe, deler sløyfenummer, så 31TT0231, 31TIC0231 og 31TV0231 er føleren, regulatoren og ventilen i samme sløyfe. Vanlig, ikke universelt: hvert anlegg bøyer mønsteret.

Endelsen sier hvilken verdi i instrumentet du ser på. .PV er prosessverdien, det som faktisk måles. .SP er settpunktet, det regulatoren prøver å nå. .OP eller .OUT er det regulatoren ber ventilen om å gjøre. Å blande målingen med settpunktet er en av de vanligste feilene i industridata, fordi de ofte ligger tett og ligner på hverandre.

Andre bransjer, andre koder

Kraftverk bruker ofte KKS, et tysk system som koder anlegget, systemet og komponenten i én streng, eller etterfølgeren RDS-PP (IEC 81346). Norsk sokkel koder tagger etter NORSOK Z-DP-002. Byggautomasjon bruker mest fritekst, som Heating:DH__water_temperature__supply. Vannverk bruker alt dette, og en god del navn som bare gir mening for den som skrev dem inn i 1998.

Hvorfor standarden aldri er nok

En standard sier hva et navn burde bety. Den kan ikke si at transmitteren som heter TT ble flyttet til et annet rør i 2011, at LT03 ble byttet ut med LT03B uten at noen fjernet den gamle, eller at en måling merket i % egentlig er i millimeter. Den kunnskapen sitter i folk. Når de går av med pensjon, forsvinner den med dem.

Det er dette problemet vi jobber med. Programvaren vår leser anleggets egne eksporter og finner ut hva hver måling er, ut fra tre ting samtidig: navnet, hvordan tallene oppfører seg, og fysikken de må følge. Når bevisene ikke er sterke nok, sier den det og spør en person, i stedet for å gjette. Og når noen spør med egne ord, «trykket ved PIT01 i prosess 3» eller «CO2 i rom D», finner den målingen ut fra anleggets egne navn, og sier rett ut når anlegget ikke har noe slikt.

Tilbake til forsiden

Les også